slutten av 70-tallet startet diskusjonen om boplikt på Veierland. Bakgrunnen var at bortimot halvparten av øyas helårsboliger (42 av 92 i 1984) var blitt hytter, og at nesten alle boliger som ble solgt ble solgt til sommergjester. Det ble gjort grundige forundersøkelser, og Veierland vel var i kontakt med blant annet kommunene Tjøme, Risør og Tvedestrand som det var naturlig å sammenligne seg med med. Samtlige mente at boplikt hadde hatt en positiv virkning.


Vellet gjennomførte en folkeavstemning i 1984. Det var den gang 112 personer med stemmerett. Det ble avgitt 107 stemmer. Resultatet ble at 59% var for boplikt og 41% var mot. Velforeningen sendte brev til alle partier og politiske organer i kommunen, og det ble avholdt en rekke møter. I 1994 kom Veierlandsprosjektet  i gang. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper som var satt sammen av fastboende, sommergjester, politikere, innleide konsulenter og folk fra administrasjonen i Nøtterøy kommune. Det ble utarbeidet tre scenarier for øya. Konklusjonen var klar. Ville vi ha Veierland omtrent som det var, var boplikt en forutsetning. Alternativene var en sommerøy uten fastboende, eller en massiv utbygging basert på store prosjekter og internasjonal turisme. Veierlandsprosjektet kostet  kr  800 000,-  og prosjektet ga grunnlaget for en egen kommunedelplan for Veierland.


I 1995 ble det nedsatt en referansegruppe bestående av velforeningen, hytteeierforeningen, grunneierlaget og næringslivsforeningen vedrørende egen kommuneplan for Veierland. I et dokument gruppen mottok fra næringssjefen på Nøtterøy sto følgende: [...]stor etterspørsel etter fritidshus, har gjort at vi de senere årene har sett at helårsboliger, sogar i den indre kjernen av øya, ofte selges som fritidshus. Det er mulig vi står foran en ny økning, hittil i år er 2 - 3 slike eiendommer solgt til utenbygdsboende.


Kommunedelplanen for Veierland ble vedtatt i 1997. Konklusjonen var at boplikt burde vurderes, men det ble også påpekt at dette ikke skulle være eneste virkemiddel. Boplikten ble innført i 1998.

over 20 år etter at arbeidet med boplikt startet og 13 år etter at folket hadde sagt sin mening.


I 2005 dukket saken overraskende opp igjen, da det borgerlige flertallet i kommunen bestemte seg for at veierlendingene skulle få si sin mening om boplikt. I 2006 var det ny, offisiell folkeavstemning om boplikt på Veierland. Av 111 stemmeberettigede stemte 99. 62% stemte for å beholde boplikten og 38% for å fjerne den.

 

Bakgrunn for boplikt

Hvorfor boplikt

  1. 42 boliger var hytter

  2. «Alle» boliger som ble solgt ble hytter

  3. Det virker i andre kommuner

  4. Flertallet på øya ønsker boplikt. 2 folkeavstem-ninger er avholdt

  5. Scenarieprosjekt viste at boplikt var nødvendig