Medlemsmøte 17.09.18

Referent:
Marite Juul

Til stede:
Ordfører Roar Jonstang H, Gunstein Sundene H, Maria Elisabeth Studsrød H, Pål Ese H, Mette Kathrine Ese H, Tom Mello H, Linda Lorentzen H, Martin Handeland Krf, kommunaldirektør Margrethe Løgavlen, Randi Fjellberg MDG, Jon Sannes Andersen AP, Tone Skalpe Bjørnli V, rådmann Toril Eeg, Tone Kalheim Felleslista, Richard Fossum SP, Per Espen Fjeld V, Øyvind Rygh V, Anne Berit Schmidt Hanssen H, Bjørg Audhild Ranheim H, styret og ca. 30 medlemmer.

Referat
Velleder Gro Nystuen ønsket velkommen og understreket hvor glad vi var for det gode oppmøtet, både fra politisk hold, administrasjonen og ikke minst medlemmene i Veierland vel. Alle partier invitert, og samtlige sendte en eller flere representanter, med unntak av Frp. Carl Stousland presenterte tre forslag til (oppvarmet) ventebod på Tenvik, og forklarte hvorfor vi mener en slik bod er nødvendig. Pr. i dag har vi et 90 cm innhuk i 3, 5 meters lengde med åpning mot den vanligste vindretningen. En ordentlig ventebod vil ikke bare gi bedre ly, men sette en stopper for tomgangskjøringen som vi har en del av på brygga i vinterhalvåret. Det er mye trafikk i på Tenvik brygge, og det kan lett oppstå farlige situasjoner, ikke minst for barna. Han understreket også at området hverken har redningsbøye eller trapp opp fra sjøen. (NB! Dette tok administrasjonen tak i øyeblikkelig, og bøye og trapp er bestilt og skal settes opp i uke 39).

De tre forslagene er som følger:
A) Ventebod i to deler bygget over «innhuket» i nåværende brygge (ved krana) En glassdel på ca. 10 m2 mot sjøen og en bakenforliggende i tre til blant annet varer som skal transporteres med ferga til øya, samt utstyr som fergeførerne lagrer i servicebygningen nå. En slik løsning vil forskjønne et litt rotete område, og «speiderkiosken» kan flytte tilbake til kiosklokalet i servicebygningen.
B) Ventebod på friområdet med harpunen (nord for bryggene). Også her blir det lagerplass.
C) Forlenge det eksisterende servicebygget mot sør, ha ventebod innerst, og åpent takoverbygg ytterst, samt trapper ned mot stranda. Flatt tak og trapp opp gir en flott takterrasse.

Ingen av forslagene vil på noen måte ødelegge for utsikten til befolkningen i Tenvik.

Det var spørsmål fra politisk hold om kystledhytta var populær, og Ellen Karlowitz bekreftet at det var fullt belegg hele sommeren og også om helgene nå utover høsten. Statistikken for hytta viser at 85 av 90 mulige overnattingsdøgn var benyttet. Atelieret har også hatt godt besøk i sommer.

Gro tok opp spørsmålet om parkeringsavgiften i Tenvik. Ferga er livsnerven vår, og vi trenger all dagsturismen vi kan få. Det koster 129 kroner dagen å parkere på Tenvik. Det dyrt sammenlignet med parkeringsavgiften andre steder i kommunen. I tillegg skal det betales for fergeturen frem og tilbake.Hun oppfordret kommunen til å se på dette på nytt.

Marite redegjorde for tomtesituasjonen på øya. Vi har p.t. 49 ledige tomter, men ingen er lagt ut for salg. Vi har fått tomter i tre omganger, 51 i 2001, 3 i 2005 (?) og 19 i 2007. Det er bygget 22 hus, hvor 11 er blitt sommersteder. Grunnen til at det er har vært så lite fart i salget, skyldes antakelig blant annet at kommunen i første runde la ut tomteområder uten å ha vært i dialog med grunneierne om de reelt sett ønsket å selge tomter. Det var det mange som ikke gjorde, enkelte forlagte til og med å få sine tomter strøket av kartet. Vi mener det må gjøres noe med tomtene som ligger «brakk» da de hindrer at andre som ønsker å selge, får legge ut tomter.

Ordfører Jonstang viste til et vedtak fra 2011 hvor man vedtok at byggeområder godkjent i kommuneplanen i 2011 og framover, hvor det ikke er igangsatt reguleringsplanarbeid innen 8 år, kan «tas tilbake». Han syntes det var positivt at vi ønsket oss flere tomter. Jon Sanness Andersen påpekte at dette vedtaket ikke har tilbakevirkende kraft, og derfor ikke gjelder tomteområdene på Veierland som jo er lagt ut lenge før 2011. Se forøvrig utdrag fra epost fra Campbell under.

Kari Paulsen spurte om hvordan vi kan hindre at tomtene blir solgt og bebygget med hus som brukes som fritidsboliger. Jon Sanness Andersen svarte at det var umulig å hindre så lenge vi ikke har boplikt.

Randi Fjellberg fra MDG etterlyste busstilbud på søndag året rundt. Hun synes også det var rart at Vestfoldkortet fra vkt ikke gjaldt på ferga. Rådmann Toril Eeg fortalte at kommunen er med i et resielivsprosjekt sammen med Tønsberg, hvor man blant annet ser på dette med busstilbudet til Verdens ende og Tenvik. Administrasjonen i Færder vil også se på dette med parkeringsavgiftssatsen i Tenvik. Per Espen Fjell fra Venstre påpekte at infrastrukturen henger sammen med antall fastboende på øya.

Anine Stousland fortalte om vanskelighetene hun og familien hadde hatt da de skulle bosette seg på øya, ikke minst knyttet til parkering. Hun mente kommunen måtte unngå et regelverk som stikker kjepper i hjulene for folk som ønsker å slå seg ned her. Hun mener Veierland trengerdifferensierte bomuligheter/alternative boformer: Lettstelte leiligheter, mikrohus m.m. Det trengs tomter med plass for folk som ønsker å å drive (bi)næring på øya. Tone Kalheim sluttet seg til dette med ønsket om forskjellige typer boliger. Per Espen Fjell nevnte økolandsby som noe som kunne være passende på Veierland.

Gunstein Sundene fra Høyre spurte om det ikke var for få gjestebåtplasser på øya, og det kan vi bekrefte. De 5-7 gjesteplassene i Albykilen er i flittig bruk. Ordføreren understreket viktigheten av slike plasser. Bjørn Arve Iversen fortalte om motstanden man hadde møtt fra kommunen da man ønsket seg ti gjesteplasser på bryggeanlegget på Tangen. Politikerne ble lovet at vi skal komme med et innspill om gjestebåtplasser.

Kari Paulsen spurte om i hvilken grad man kan forvente samme hjemmetjenestetilbud på Veierland som i resten av kommunen. Toril Eeg svarte at hver sak vil bli individuelt behandlet, men at det neppe var aktuelt å tilby hjemmetjenester hvis det var behov for mange daglige besøk.

Flere påpekte at det var lite konflinkt mellom fastboende og hyttegjester på øya, og at det er spennende med alt som skjer på øya for tiden. Lasse Kristensen mente det var viktig å se på Håøya(som Forsvaret snart skal selge og kommunen kanskje kjøpe) i sammenheng med Veierland.

Hans Georg Ehrlinger etterlyste bedre tilrettelegging for funksjonshemmede, samt bedreveistandard og veilys. Kristina Mørk Jacobsen etterlyst en en ny kommunedelplan for Veierland. Fra såvel politisk hold som administrativt hold ble det understreket at vi måtte levere et godtinnspill til kommuneplanen.
Ordfører Jonstang understreket at Velforeningen var en viktig samarbeidspartner for kommunen.

Fra epost fra Mangus Campbell i Færder kommune.
«For fremtidige byggeområder for alle typer arealformål godkjent i kommuneplan i 2011 eller senere, hvor det ikke er igangsatt reguleringsplanarbeid innen 8 år fra dato byggeområdet første gang ble lagt inn i kommuneplanens arealdel, vil kommunestyret ved neste rullering av kommuneplanen vurdere å tilbakeføre byggeområdet til tidligere arealformål. Arealdisponering på Veierland og i byggeområder der utbyggingspotensialet i kommuneplanen er anslått til under 10 boenheter behandles særskilt.»

Den politiske intensjonen bak retningslinjen da denne (eller noe likelydende) ble tatt inn i Nøtterøy kommunes planverk i 2011 var å synliggjøre overfor grunneiere at den juridiske rettigheten til å bygge ut et område som er godkjent i kommuneplanen ikke er evigvarende. I forbindelse med utarbeidelse av ny kommuneplan kan kommunen endre arealformål slik det er beskrevet i retningslinjen. Dette har imidlertid i liten grad vært skjedd at byggeområder har blitt tilbakeført til LNF-områder, verken i Nøtterøy eller andre kommuner som jeg kjenner til.

Retningslinjen er dermed et politisk signal til grunneiere og utbyggere om at et område godkjent til utbyggingsformål i kommuneplanen kan bli «tatt tilbake». For kommunen som samfunnsutvikler er det viktig at arealer lagt ut til boligformål faktisk blir utbygd da ønsket befolkningsvekst er en hovedbegrunnelse for å legge til rette for boligbygging. I retningslinjens siste setning er det pekt på Veierland og byggeområder med færre enn 10 boenheter. Slik jeg husker den politiske debatten var dette for å understreke at signalet i retningslinjen først og fremst var ment om byggeområder av en viss størrelse. Dette er dog ikke formelt til hinder for at kommunen kan omdisponere også slike byggeområder til LNF ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel.