Skrevet av Jogeir Stokland, april 2021

Tangen, eller Tangi som gården het i norrøn tid, er et typisk gårdsnavn som er inspirert av naturforholdene på stedet. En tange er en langstrakt landform som stikker ut i sjøen. Navnet sikter altså til de tre tangene hvor oddene i dag heter Hvervodden, Salteriodden og Kjelodden. Tangen-gården ble med andre ord skilt ut som en sydlig part av Vestgården ved at man trakk en grense østover fra den strategiske båtplassen ved Bausen (dvs. Båsløkka) til Krikakilen.

Så når ble denne gården etablert? Den eldste skriftlige informasjonen vi kjenner fra Veierland omhandler nettopp Tangen-gården. For i år 1315 bekrefter et kirkedokument at den aldrende ridder Bjarne Audunsson har gitt eierparter i Tangen-gården til tre kirker i Tønsberg: Laurentiuskirken, Peterskirken og Mariakirken. Så gården må ha vært godt etablert ved inngangen til 1300-tallet. Det er ikke funnet noen gravrøyser på Tangen, og dette tilsier at gården er etablert i kristen tid, det vil si tidligst en gang på 1000-tallet. Vi kan bare gjette når gården ble etablert – kanskje på 1000- eller 1100-tallet?

Opplysningen at ridder Bjarne Audunsson eide gården gir et interessant holdepunkt for hva som skjedde på Veierland i middelalderen. Riddertittelen til Bjarne var først og fremst en angivelse av rang, for han var geistlig utdannet og en boklærd mann som var en nær rådgiver og personlig venn av kong Håkon 5. Så Tangen-gården hadde nok først vært kongens eiendom i likhet med Alby og Hamna-gården.

Bakgrunnen for den kongelige interessen for Veierland er koblet til birkebeinernes beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg vinteren 1201-1202. Dette angir en master-oppgave i historie om eiendomsforhold rundt kongsgården i Tønsberg under middelalderen. Kongen så at en sterk borg på slottsfjellet ikke ga nok sikkerhet, så han tok eierskap i strategisk beliggende gårder som base for forsvar og varsling om fiendtlige skip. Slik skulle Jarlsøy, Husøy og Bolærne sikre den østre innseilingen til Tønsberg. Og på Veierland sikret Tangen, Hamna og Alby den vestre innseilingen og samtidig det strategiske Grindholmsund som Vrengen het den gang. Denne kongelige overtakelsen må nødvendigvis ha skjedd en gang på 1200-tallet.

Formodentlig var det en relativt vennligsinnet eiendomsovertagelse, for i Stokke bygdebok sies det at på 1400-tallet var det fremdeles en liten part av gården som tilhørte private. Vi kan ikke vite at den tilhørte beboerne på gården, men det er nærliggende å tenke at det var slik.