Veierland Velforening

VELFORENINGEN

Veierland Vel har til formål å samle alle fastboende og hytteeiere på Veierland til i fellesskap å fremme og verne allmenne interesser for kretsen. Foreningen er partipolitisk uavhengig.

Veierland vel ble stiftet i 1. mai, 1946, og hadde ved oppstarten 41 medlemmer. Det ble straks satt i gang arbeid for å få skaffe et passende lokale. I 1949 ble tomten der velhuset står, kjøpt av Edmund Hansen. Prisen for de 8 målene var kr. 4000,- . I 1950 ble byggekomiteen nedsatt, og i 1954 startet byggingen. Kapitalen på kr. 10 700,- ble plusset på med et lån på kr. 20 000,- , og 14. mai 1955 var velhuset klart til innvielsesfest.

Siden har huset vært arena for vår og høstfester, juletretenninger, juletrefester, basarer, utallige møterog andre arrangementer.

Postadresse:

Krika
3144 Veierland

 

Kjøp bokpaKKE OG FÅ INNBLIKK I LOKALHISTORIE OG BEBYGGELSE PÅ ØYA

Veierland vel har denne våren og sommeren et godt tilbud på øyas lokalhistorie. Annenutgaven av «Hus og folk på Veierland», som kom ut i 2018, selges nå sammen med den første Veierlandsboka, «Veierlandsminner» som kom ut i 1998. Prisen for de to bøkene er kr 300, det samme som «Hus og folk» koster i utgangspunktet.

Vellet ønsker at så mange som mulig skal få muligheten til å bli kjent med den spennende historien til øysamfunnet, fra den arkeologiske historien, til tidlig bosetting, skutebygging og hvalfangsthistorie, for å nevne noe. Og ikke minst omtalen av alle fastboendehus på Veierland.

Her kan du lese om en av eiendommene som har fått en fyldig omtale i «Hus og folk på Veierland», Alby gård. Håper det gir mersmak og at du får lyst til å kjøpe bøkene.

Du kan bestille bøkene hos Svein Aurmark på Båskløkka, kikk forbi eller nå ham på epost sveiaur@online.no.
Bøkene koster kr 300 til sammen. Porto kommer i tillegg ved forsendelse.

_RGB6250.jpg

utLEIE av VELHUsET

Velhuset er samlingsplassen på øya og er tilgjengelig for utleie hele året, enten du er medlem eller ikke. Vi ønsker at lokalet skal bli flittig brukt, til glede for dere som har en eller annen tilknytning til Veierland. Dåp, konfirmasjon, bryllup eller fødselsdag kan feires i trivelige lokaler i naturskjønne omgivelser.

Vilkår for leie:

  • Medlemmer betaler kr 2000.- og ikke-medlemmer kr 4000.- første døgn. Påfølgende døgn betales med kr 1000.-. Vask kr 1000.- kommer i tillegg.

  • Leie er gratis ved ikke-kommersielle arrangementer til glede for medlemmene

  • Som hovedregel settes leien til 10% av inntektene ved kommersielle arrangementer.

  • Griller leies ut for kr 100 pr stykk.

Kari Kaasa ( mobil 909 61 619 ) vil være behjelpelig ved spørsmål om ytterligere betingelser for utleie.


RISPESTUA

Rispestua, som i dag er grendemuseum for Veierland, sto opprinnelig i Båsløkka 52. Det er et av Veierlands eldste hus, antagelig oppført tidlig på 1800-tallet. Huset er innredet med to rom, stue med vedovn og kjøkken med peis. Rispestua tilhørte Tangen nordre, Båsløkka 54 og ble brukt som bolig for folk som arbeidet på gården eller den ble leiet ut, ofte kalt leiestuen. 

Kristen Thorsen på Tangen nordre hadde i 1826 gitt en festekontrakt på stedet til Ole Marcussen fra Vestgården. Han bodde her sammen med sin kone Karen Christensdatter fra Bogen og deres fem barn. Den eldste sønnen, Marcus, forlenget festekontrakten, og etter at han døde i kolera i 1865 overtok hans søster Kristine Olsdatter og hennes mann Mikkel Iversen.  De bodde her frem til slutten av 1800-tallet.

I 1894 hadde Nils Hansen (f. 1819) og Karine Jonsdatter flyttet hit fra eiendommen Skogheim ved Båsløkka. Karine døde i 1896 og deretter bodde, ifølge folketellingen av 1900, Nils Hansen (f. 1819) og søsteren Anne Marthea Hansdatter (f. 1828) i Rispestua. Anne Mratheas søster, Maren Hansdatter var gift med Anders Larsen og bodde i Båsløkka 55.

I 1913 giftet Borghild Paulsen (1891-1971) fra Vestgården seg med Bjarne Christensen (f. 1889) fra Tangen nordre. Som nygifte flyttet de inn i Rispestua og bodde der til 1915 da de flyttet til sitt nybygde hus Solli, Vestgårdsveien 9.

De neste som bodde i huset, antagelig fra 1918, var Klara, datter av Nils Andreassen og Hella Amalie fra småbruket tvers over veien for Krikaveien 18. Hun var ugift, men Henny var hennes datter. Henny giftet seg senere seg med styrmann Arnulf Aarstad. De flyttet til Tangenveien 22. Dit flyttet også Klara da hun ble enke og gammel.

Rispestua stod mye tom. I en periode i 50-årene bodde det en gammel mann der som het Peder Amandius Hansen, opprinnelig sjømann. Han hadde en primitiv hytte i Oslebakkskogen og ble derfor kalt skaumannen eller eneboeren. Jan Ove Evensen, Båsløkka 32, forteller at en dag han lekte på Båseløkkstranden kom Skaumannen roende med alt han eide i en flatbunnet pram. Han flyttet inn i Rispestua. Det var en egenrådig og sint mann og alle ungene var litt redd for ham. Han tjente litt penger ved å gjøre småjobber for folk. En dag stod han på en stige for å male Rispestua. Han falt ned og ødela benet sitt. Etter dette flyttet han over til Alby gård og bodde der en stund før han flyttet til gamlehjemmet i Bogen hvor han døde.

Rispestua ble leiet ut til sommergjester i flere år.

I ca 1960 kjøpte Helen Verde f. Pindsle og hennes familie stedet. De brukte det som sommersted til 1984. Da stod en ny Rispestua ferdig bygget litt syd-øst for den gamle. Helen Verde og hennes mann ga det gamle huset til Veierland Velforening. En egen prosjektgruppe under ledelse av arkitekt Øivind Løken organiserte riving av den gamle Rispestua, flytting og gjenoppbygging. Offentlige myndigheter, privatpersoner, håndverkere, antikvarisk ekspertise og dugnadsgrupper gjorde en stor innsats for å få Rispestua på plass på skoletomten på Krika.

Huset brukes nå som øyas museum. Gaver har gjort det mulig å innrede rommene som de engang må ha sett ut.