Gamle stedsnavn: Vestgården
Skrevet av Jogeir Stokland, april 2021
Innholdet fra en våpengrav på Vestgården: øverst et øksehode og fragmenter av skjold-bulen, i midten et spyd, brynesteiner og flintsteiner, og nederst sverdet til vikingen som var gravlagt. Foto: Jogeir Stokland.
Opprinnelig het gården Vestgarðr i den norrøne språkdrakten, så det er ikke mye endring av navnet som har skjedd gjennom de mer enn tusen år denne gården har eksistert. Og det er gravfunnene på Vestården som gjør at vi kan datere den første gårdsoppdelingen på Veierland til omkring år 800.
Hvordan kan vi tidfeste en gårdsoppdeling til mer enn tusen år siden? Jo, gårdsoppdelingen må ha skjedd i før-kristen tid, for det er gjort tre gravfunn fra vikingtiden på Vestgården. Og etter at kristningen fant sted i Vestfold ved inngangen til 1000-tallet opphørte den hedenske skikken med å gravlegge folk på gårdene. MenVestgarðr må ha blitt skilt ut før dette, for gården var godt etablert i selve vikingtiden. Det viser innholdet fra de tre gravene som i dag ligger bevart ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
En plyndringsgjenstand fra de britiske øyer som ble funnet i en gravrøys i en hage ca 100 meter øst for kirken. Gjenstanden er et keltisk hengekrukkebeslag laget på 700-tallet, men plyndringstoktet fan trolig sted på 800-tallet. Foto: Kulturhistorisk museum.
En av gravene inneholdt en komplett våpenutrustning – sverd, øks, spyd, skjold, og i tillegg brynestein for å holde våpnene skarpe og flintstein for å gjøre opp ild. Hvor på Vestgården denne graven lå vet vi ikke. Den neste graven, derimot vet vi nøyaktig hvor lå – 25 m sydøst for huset til Grete Skogen, det vil si i hagen der mange har vært på sommer-loppemarked opp gjennom årene. I denne gravrøysa ble det funnet en plyndringsgjenstand fra de britiske øyer, nærmere bestemt et hengekrukkebeslag fra 700-tallet som var en del av utbyttet til en viking fra Vestgården, kanskje på 800-tallet en gang. Det tredje gravfunnet viser ytterligere hvor etablert gården var under vikingtid, for dette var graven etter en smed. Han fikk med seg både hammer, ambolt og tang i gaven, samt sitt personlige sverd. I tillegg hadde han med seg brynesteiner og flintsteiner.
Vi kan bare spekulere hvor på Vestgården selve gårdsbygningen befant seg. Et sannsynlig sted er opp for Vestgårdkilen hvor det var god tilgang på ferskvann fra bekken som renner ut i kilen. Langt sikrere er grensen mellom de to gårdene. Den gikk langs åsen mellom Vestgården og Alby. Det vitner de to gravrøysene oppå åsen om. Det var nemlig fast skikk på den tiden å plassere noen gravrøyser i ytterkanten av eiendommen for å markere gårdens utstrekning. Og den grensen har holdt seg uforandret helt fram til i dag!