Gamle stedsnavn: Hamna
Hamna? Det er vel ingen steder på Veierland som heter Hamna. Nei, det er sant, men på 1500-tallet og 1600-tallet var det en slik gård på Veierland. Det vet vi fra datidens skattelister. Og i løpet av 1700-tallet skiftet gården navn fra Hamna til Oslebakke. Det opprinnelige gårdsnavnet var formodentlig Höfn eller kanskje Höfnin som er det norrøne ordet for havn.
Gravrøys ytterst på odden syd for Oslebakk-sundet. Denne røysa var i sin tid svært synlig fra sjøen og markerte lokalt eierskap til øya overfor forbipasserende skip.
Vi kjenner ikke til noen gravfunn eller andre arkeologiske gjenstander fra vikingtid eller middelalder som kan datere tidlig bosetning her. Det er likevel en veldig interessant gravrøys ytterst på odden syd for Oslebakk-sundet. Denne røysa er datert til vikingtid og markerte at øya hadde bofaste eiere. Røysa ligger slik til at den signaliserer lokalt eierskap overfor forbipasserende skip. For datidens hovedsjøvei langs Vestfoldkysten gikk gjennom Grindholmsund (som i dag heter Vrengen), gjennom Oslebakksundet og rundt akkurat denne odden på vei videre mot handelsplassene ved Gokstad og Kaupang.
Ved Brekka-gården nord for Oslebakk-sundet er det muligens en tilsvarende gravrøys på samme kotehøyde, 6 moh, som røysa ute på odden. Under vikingtid var det en beskyttet bukt her ved Brekka-gården. Det følgende er bare en spekulasjon fra min side, men kanskje var dette stedet en hvileplass langs hovedsjøveien. For på den tiden hadde man faste ro-etapper og plasser langs sjøveien der man tok en pause. En ro-etappe ble kalt for viku og tilsvarte 6 nautiske mil. Avstanden langs sjøveien fra denne bukta til handelsplassen ved Gokstad (gjennom sundet ved Lahelle) er nøyaktig 6 nautiske mil, så avstanden passer i hvert fall svært godt.
Den opprinnelige gården Hamna lå nok på det samme stedet som Brekka-gården ligger i dag. Selv om det er minst en gravrøys fra vikingtiden innen gårdens eiendom behøver ikke det bety at denne gården er fra vikingtiden. Det kan godt være at beboerne på Alby lagde disse røysene for å markere sitt eierskap til øya. Men gården eksisterte ganske sikkert på 1200-tallet. Da ble både Alby og Hamna overtatt av kongen, og han var neppe interessert i å dele opp en slik gård ute i skjærgården. Mer om denne kongelige interessen for Veierland kommer jeg tilbake til i fortellingen om Tangen-navnet i morgen.